Når livet treffer deg hardt, midt i magen!

Først tørre fakta:

- I slutten av september får jeg tatt en celleprøve (du vet en sånn prøve du som kvinne får tatt sittende i den behagelige stolen de har på et koselig rom på legekontorer).

- Venter på svar.

- Det skjer ikke noe på en månedstid så jeg etterlyser svar.

- To dager etter kommer to brev i posten, ett med svar på prøven: den viser celleforandringer og krever nærmere undersøkelse som det andre brevet omhandler. Jeg har fått time på gynekologisk avd. i Namsos - mer stolsitting!!!

- I midten av november møter jeg til denne timen og til alt overmål får jeg spørsmål om en student kan være til stede..... jeg ønsker jo at nye leger skal få sin utdannelse og praksis så ja.... det er vel greit. En kjekk ung mann.... huff! De forsyner seg med vev som skal undersøkes videre og finner en cyste på størrelse med en tennisball! Hører hun sier at det trenger ikke være farlig det altså, og at jeg sannsynligvis ikke vil få noe svar på prøvene FØR jul.....

- 13. desember - MIN BURSDAG - Det kommer to brev i posten igjen - det kan ikke være noe godt tegn, tenker jeg og setter meg før jeg åpner. De har tatt for lite vev!! Jeg har fått ny time i JANUAR!!!???

- Midt i januar, nytt besøk i godstolen og enda litt mer avansert undersøkelse. Tennisballen har i alle fall ikke lagt på seg i jula, så det kan man sikkert være glad for.... studenten denne gangen (en jente, puh) observerte bare. Får beskjed av legen at jeg sikkert må vente et par måneder før jeg får svar...

- Først i mars - besøker fastlegen min for å be om å få fjernet hele "skitten" uansett hva prøvene måtte vise. Jeg har uansett båret frem og født de barna jeg skal...... han synes ikke det er greit at jeg har måttet vente så lenge, så han skal undersøke med St. Olavs.

- Noen dager senere ringer legen min og sier at jeg vil ha svar innen 10 - 14 dager. Han er for øvrig en super lege!

- 24. mars - Svaret kommer! Jeg tør nesten ikke åpne konvolutten.... har venta i SEKS LAAAANGE måneder på dette. Svaret lyder: "Kjære Aina! Biopsi har ikke bekreftet celleforandringer. Altså er det normale beskrivelse av histologisk undersøkelse. Ønsker deg en god påske!" Akkurat det sto det (ink. skrivefeil).

Så kommer flere "fakta" ispedd litt følelser :-)

Om en ikke tenker noe særlig på kreft til daglig så gjør man det garantert når man først har tatt en celleprøve!! Moderat tenking, vel å merke. Når prøven viser tegn på celleforandring - da blir ikke tenkingen fullt så moderat, den glir over i irrasjonell, overveldende, krise, worst-case-scennario, det-var-det, KAFAAN -tenking! (unnskyld språket fant ikke noe annet som dekket følelsen like godt...) Plutselig handler det meste om kreft, på TV'n, i radioen, i aviser og på facebook. Tilfeldig - neppe! Det er dette jeg skal dø av.... eller?

Man tenker ikke : Dette går sikkert helt fint. Man tenker: Er det nå jeg skal dø? En lang, seig, utarmende ventetid før det tar slutt. Mange, mange tårer felles når tankene får løpe løpsk. Hva med barna mine skal de se på at jeg skrumper inn til en smertebylt som ikke greier å smile - bare flekker  tenner i et forsøk på å glise. Er det slik de skal huske meg? Skal de miste mammaen sin?  Mannen min, stakkars han, jeg velger å tro at han trenger meg :-). Barnebarna skal jeg ikke få følge dem lengre enn akkurat hit? Mamma og pappa som har gitt meg livet - skal de måtte vente på at jeg skal dø? Er dette den siste jula for meg? Hva med alt jeg ikke har fått gjort? Litt trist musikk her nå så går rennende tårer over i hulking.... ( :-) akkurat sånn var det....)

Vel, det var før jul. Jula vil jeg ikke skrive om, kan si det sånn at det var ikke den triveligste jula jeg har opplevd (men prøver å holde maska).

Januar kommer, jeg er helt utmatta og har vært det siden først i desember. Heltidsstudier og jobbing ved siden av og denne mørke skyen som henger over meg og trykker meg ned, farger tankene mine og tapper meg for energi er skikkelig innpåsliten. Prøver å bli kvitt den ved å tenke gode tanker (innimellom), trene for å få mer energi - nope funker ikke!

Jeg tror faktisk at jeg er blodfattig igjen! Ahhh ja det er derfor jeg er så "tom", jeg mangler jern. Jeg tror oppriktig at jeg har funnet løsningen, iler til legen for å få det bekreftet. Han gjør selvfølgelig jobben sin, men finner at alle verdier som måtte finnes i blodet var akkurat slik de skulle være. Han sier at jeg må huske at psykisk stress kan virke på samme måte som jernmangel og ha flere symptomer enn de som jernmangel gir.

Først nå skjønner/erkjenner jeg hvorfor jeg har slitt så voldsomt med konsentrasjonen, hukommelsen, mangelen på energi og pågangsmot, tungsinnet, dårlig matlyst, dårlig søvn, vondt i nakken - jeg er psykisk sliten av å gå å vente på en avklaring, vente på svar på prøvene.

...men maska skal holdes. Det er kun der jeg er helt pokka nødt til å lette litt på sløret at jeg gjør det, ellers så smiler jeg så godt jeg kan - for jeg kan uansett ikke fortelle alle hvordan jeg egentlig føler meg. Jeg vil ikke at noen skal ferske meg i å være svak, at noen skal ha medlidenhet, eller at noen skal tenke - hah du er jo ikke engang syk, hva syter du for?...

I desember, januar, februar og mars har jeg vært helt på hælene. Jeg greier ikke å få gjort alt jeg skal, jeg leser pensum, men det er ikke stort som fester seg, jeg greier ikke å konsentrere meg og holde fokus når jeg skal skrive oppgaver, bachelor skal være klar i samme tid som minste-jenta skal stå konfirmant, eksamen WÆÆÆÆÆÆ - jeg tilter, jeg blir kvalm, jeg river meg i håret, kjefter på dem rundt meg, griner ned i puta og springer for livet for å holde tritt med min egen dårlige samvittighet. Selvtilliten krymper som en rosin! Alt jeg ikke får gjort og alt jeg glemmer innhenter meg og slår meg nedenfra og opp i mellomgulvet - jeg er jo helt ubrukelig! Jeg holder ikke mål, strekker ikke til på noen fronter egentlig - annet enn i selvmedlidenhet kanskje :-)

24. mars - du slette tid for en FANTASTISK dag! Jeg var nesten ikke i kontakt med underlaget hverken den dagen eller den neste. Jeg har ikke kreft! Jeg skal ikke dø riktig ennå! Kan solen virkelig skinne så intenst? Hvor er vaskebøtta? Er det virkelig ikke mulig å spille høyere på anlegget? Herregud, det er vår  jo! Jeg skal greie å skrive den forbaska bacheloren, ja det skal jeg! Jeg skal sågar stå på muntlig-eksamenene! (akkurat det siste er jeg kanskje ikke så skråsikker på - er skikkelig pingle når det kommer til akkurat det - greier liksom hverken å tenke eller gulpe opp det som er lurt å si...frykten for å mislykkes er større enn lysten til lykkes, dessverre.) Uansett så blir akkurat det som det blir, jeg skal gjøre mitt beste og det får være godt nok - hva er det verste som kan skje? At jeg dør? He-he det skulle jeg jo ikke så!

Hvorfor skriver jeg dette innlegget? For det første har alle disse tankene og følelsene kvernet i kroppen og hodet og jeg vil få det ut!!! Jeg har samtidig tenkt en del på at vi alle får kjenne på livet i forskjellige varianter. Det er oppturer og nedturer! Ting kan gå utrolig kjapt eller det kan gå s a k t e... Det kan handle om deg selv, barna dine, dine nærmeste, noen du kjenner what ever. Alle slags bekymringer, overraskelser og ting du ikke har fortjent som skjer deg. Du får deg en trøkk og du tror alle forventer at du skal tenke positivt, gå videre, ta deg sammen og holde maska. Det er ikke slik, de som bryr seg om deg og er glad i deg vil støtte deg om du tør vise hva du egentlig føler. Hva "de andre" måtte mene og synes betyr til slutt ingenting! Det er først når du letter på sløret at omsorg og kjærlighet kan komme inn til deg (hjerte, hjerte, smile-blunke-fjes)

Det var det jeg hadde på hjertet :-)

Med ønske om en fortryllende påske, vår, sommer , jah fremtid i det store og hele!!!
 

Januar - nye blanke ark!

foto: Aina

Blir inspirert til å blogge når jeg ser på alle de fine interiørbloggene som finnes!

Bildet over er tatt på tur med hunden i går:-)

Jeg har et lite interiørprosjekt gående på en del av kjøkkenet.

Jeg ønsker å få inn litt mer svart, kobber og marmor

- og det finnes så utrolig mye fint å få kjøpt.

Jeg fikk litt marmor til jul, spraylakken er tatt frem og

jeg venter på et lite møbel jeg har bestilt:

 

foto: Scandinavian Design Senter

 

 

foto: Kamelon

 

Får lyst på litt forandring når julen er pakket ned :-)

Har du gjort noen forandringer på fargene i hjemmet ditt?

 

 



Kontor

Da er det bare noen dager som mangler på at det er to år siden forrige innlegg. Det trodde jeg ikke da jeg laget forrige innlegg.... Men sånn kan det gå. Det har i alle fall skjedd mye de siste to årene. Jeg gjorde ferdig skoleåret med påbyggingsfag og startet i fjor høst på høgskolen i Nesna. Jeg tenker å bli grunnskolelærer (1. - 7. klasse) Stortrives med studiene og har fått mange nye venner gjennom dem. Vi har flytta inn i huset vi har jobbet med over flere år. Kommer til å legge ut bilder litt etter hvert.

 

I kveld har jeg drevet med kosearbeid! Jeg har innredet kontoret som jeg har holdt på å fikse i noen dager nå. Har malt en vegg i fargen "laurbær" det er en ganske lys farge med hint av grønt, liker den kjempegodt. Hyllene og kontorstolen har jeg malt i fargen "timian" også den med et hint av grønt, men det er en noe mørkere farge. Disse fargene er superfine sammen med kobber som er høstens store trend. Har ikke så mye kobber i huset lengre, men har sprayet noen rammer så kommer det sikkert snikende flere kobbergjenstander etter hvert.

 

Tallerkenhylla har jeg faktisk spraylakkert i kobber, den ble fin. Synes ikke så godt på bildet, men det er mulig det kommer flere bilder etter hvert.

 

Her er fargen "laurbær", i kveldslyset ser den atskillig mørkere ut enn på dagtid :-)

 

Er godt fornøyd med resultatet, det gjenstår å få snekra en kontorpult med plass for to. Kontoret skal deles med mannen. Så han kommer sikkert sigende med mange permer i fiiine farger (grønn, rød, gul osv.) Vel, jeg får vel finne meg i det, blir det for ille kan jeg jo henge en gardin foran hyllene..... :-)

På skolebenken

Da her jeg begynt å komme inn i skolearbeidet. Jeg tar studiespesialisering som voksenopplæring med følgende fag:

Matte, dette blir nok for meg det tyngste faget. Jeg slet skikkelig på ungdomsskolen. Kjenner allikevel at det er lettere å lære nå enn det var den gangen.

Engelsk, var et av mine favorittfag. Det er det nok fortsatt så jeg tror det skal gå bra.

Dette er et greit fag, alle kapitler i læreboka er lest inn som lydfiler. Det er konge, for da kan jeg jobbe med historie mens jeg gjør noe annet.

Naturfag, er et fag jeg alltid har likt. I tillegg har vi fått Norges Kuleste Lærer i dette faget, Stig Brelum.

Norsk, dette er nok det største og tyngste faget. Og det faget vi vet at vi skal opp i skriftlig eksamen i. Det er ikke lett å sette seg ned å SKRIVE når man ikke har gjort det på over 20 år.

Er skikkelig spent på dette skoleåret, og hva jeg skal slå det i etterpå....

Vi får se.

Ha en fin-fin torsdagskveld!

Hei-hei!!!

Dagene og ukene flyr, som jeg skrev i forrige innlegg. Jeg får ikke lagt inn så mange innlegg som jeg ønsker. Prøver allikevel å ikke ha dårlig samvittighet for det.... og det går jo fint det.....

Forrige søndag var jeg og Odamor på fjelltur, vi hadde en fin-fin tur til Hestviktinden. Brukte halvannen time opp og fikk smake på forskjellig type vær. Vi var skjønt enige om at vi kom til å sove godt om natten, noe vi også gjorde. Var enige på tur ned, om at dette måtte vi gjøre flere ganger, og vi har mange "topper" å velge i, så vi får se. Søndager er også fine snekkerdager, vettu ;-)

Innimellom snekkering og maling i huset, driver jeg fortsatt å pusser møbler. Kjedelig å være ferdig med huset, og ikke ha noen møbler som passer inn, så dette må gå parallelt (dette ordet måtte jeg slå opp for å få riktig, det så feil ut samme hvordan jeg skrev det).

Denne gangen er det et bord som opprinnelig var et kjøkkenbord (tror jeg). Tidligere hadde jeg saget av beina for jeg trengte et litt større salongbord en kveld.

Det var brunmalt, ja.

Fikk noen omganger med salmiakktua, og rubbet litt, så var det på med heftgrunning.

Det fikk tre strøk med oljemaling og ny knott!

På bordplaten limte jeg noe miljøtapet som var til overs etter tapetsering av soverom.

Malte over, of course.

Så, her står det da og venter på å bli brukt. Har satt det inn sammen med hagemøblene som er inne til tørking. De skal videre opp på løå.

Ønsker deg og dine en strålende fin og givende uke!!

Ukene flyr

Vips, så var det søndag igjen da..... ukene flyr.

Mye av interiøret i Nergårn blir grått, hvitt og "svart", så jeg driver å pusser opp møbler

som har litt sjel.... denne kommoden var fin den, men passet ikke inn liksom.

Den fikk seg en grundig omgang med salmiakk, og grunning. Så to strøk med fargen Sort pepper.

Det er to lediker i den øverste skuffen som har fått skrevet "Carpe diem" på seg. Hadde ikke bilde av dette, kanskje får du se det når kommoden har kommet på plass ;-)

Beslagene fikk seg en omgang med spraylakk.

En liten stemningsrapport fra Sandnes i kveld, det var dørge stille og godt og varmt. Solen var på tur ned.

...og Salten ligger blank og fin, en nytelse å ta inn før man går å legger seg.

I morgen blir det listing og forhåpentligvis montering av steamdusj.

På tirsdag begynner skolen for mitt vedkommede, spent.

Ønsker deg og dine en fin-fin uke!!!

Salige søndag

I dag har det vært nærmere 22 grader her hos oss, deilig!! I ettermiddag/kveld kom regnet.

Bildet over fant jeg på loppis og syntes det var utrolig fint.

Søndagen har gått med til maling, første og andre strøk på det som skal bli badinredingen vår.

Bildet er fra finn.no.

Etterbilde kommer når servant, blandebatteri og innredning er montert.

Jeg teller dager til skolestart, gleder meg og er veldig spent....

Ønsker alle en fin-fin uke!